Kognitive symptomer

Kognitive symptomer

Kognitive funksjoner innebærer menneskets evne til sanseoppfattelse, oppmerksomhet, hukommelse og logiske evner, problemløsning og språk. Disse funksjonene inkluderer særlig evnen til å planlegge og forutse framtidige konsekvenser, og å styre oppmerksomhet og fokus der det trengs, såkalte eksekutive funksjoner.

  • Ekspressiv (Broca) afasi innebærer problemer med å finne ordene og talen blir ofte langsom og anstrengt. Setningene blir enkle, og mange ord blir utelatt eller brukt feil. Evnen til å uttrykke seg er dermed svekket. Dette til tross for at språkforståelsen kan være intakt. Ofte vil det også være ledsagende skriveproblemer eller leseproblemer. Afasi ses ved skade i dominant hemisfære.
  • Perseverasjon innebærer en uvilkårlig gjentakelse av en og samme handling eller forestilling slik som et ord, en melodi eller et utsagn, samt manglende evne til å skifte fra en aktivitet til en annen når stimulus endrer seg.
  • Nedsatt impulskontroll. Frontallappene har en viktig funksjon i å hemme uønsket impulsadferd gjennom bevart dømmekraft, innsikt og konsekvensforståelse. Bortfall av disse funksjonene kan medføre sosialt uakseptabel adferd.
  • Eksekutive vansker. Frontallappene er viktig for planlegging, konsekvensforståelse og fokusering av oppmerksomheten når en skal gjennomføre handlinger. Eksekutiv dysfunksjon innebærer redusert oversikt over komplekse situasjoner, redusert evne til planlegging, problemløsing, igangsetting og strukturering av aktiviteter.
  • Nedsatt initiativ innebærer tap av indre drive. Dette medfører manglende vilje til å ta en beslutning eller bestemme seg.
  • Urininkontinens kan oppstå ved skade på det frontale miksjonssenter.
  • Apraksi. Hjernen har egne funksjoner som styrer planlegging og gjennomføring av målrettede handlinger. Ved apraksi foreligger en redusert evne til å utføre viljestyrte, målrettede bevegelser selv om det ikke foreligger skade i de motoriske baner, muskler eller ledd
  • Kontralateral neglekt betyr redusert oppmerksomhet mot egen kropp eller rommet på den ene siden, oftest på venstre side, da neglekt oftest ses ved skade i høyre parietallapp. Vi skiller mellom kroppsneglekt og visuell neglekt. Ofte forekommer begge typer samtidig.
  • Høyre-venstre forvirring innebærer problemer med å skille høyre fra venstre.
  • Finger agnosi vil si manglende evne til å gjenkjenne og navngi både egnes og andres fingre.
  • Agrafi er nedsatt evne til å bruke skriftspråk. Kan forekomme sammen med eller uten aleksi, men ses ofte sammen med afasi.
  • Akalkuli vil si tap av tallforståelse og enkle regneferdigheter.
  • Astereognosi/taktil agnosi vil si at personen ikke greier å identifisere velkjente gjenstander ved fingerberøring.
  • Topografisk/romlig desorientering vil si manglende evne til å orientere seg og finne fram i omgivelsene.
  •  Redusert innsikt innebærer nedsatt forståelse for og bevissthet om symptomer som har oppstått. Dette kan ramme personer etter et hjerneslag og føre til at vedkommende ikke er oppmerksom på sin halvsidige lammelse. Pasienten opplever ikke den syke kroppshalvdelen som sin egen, og kan benekte sykdom.
  • Impressiv (Wernicke) afasi innebærer at pasienten har problemer med å forstå de ordene han hører eller leser. Pasienten vil kunne ha en flytende tale, men innholdet i talen har ofte liten mening. Ses ved skade i dominante temporallapp. En spesiell form er nominal afasi, det vil si manglende evne til å navngi objekter.
  • Aleksi innebærer vanskeligheter med å lese og ses vanligvis ved venstresidig skade.
  • Agrafi innebærer vanskeligheter med å skrive og er vanligst ved venstresidig skade.
  • Akalkuli vil si tap av tallforståelse og enkle regneferdigheter.
  • Prosopagnosi vil si manglende evne til å gjenkjenne ansikter.
  • Hukommelsesvansker. Skader som involverer hippocampusregionen vil kunne medføre tap av kortidshukommelse og vanskeligheter med å orientere seg og navigere i omgivelsene.