Nervefiberlaget
Fra nevronene i cortex cerebri utgår ulike typer av aksoner som sammen danner nervefiberlaget. Nervefiberlaget utgjør hjernens hvite substans. Den hvite fargen skyldes myelin, et fettholdig, hvitt stoff som ligger som en isolerende skjede rundt aksonene og sørger for hurtig ledningshastighet. Sykdommer som skader myelinet, f.eks. multippel sklerose, medfører en forstyrret nerveimpulsformidling.
Aksonene inndeles i ulike typer:
Commissurale fibre
Commissurale fibre er tverrgående fiberbunter som forbinder de to hjernehalvdelene med hverandre og dermed sikrer kommunikasjonen mellom høyre og venstre hemisfære. Den viktigste av disse er corpus callosum. I tillegg kommer commissura anterior og commissura posterior.
Figur. Ulike typer som forbinder områder i sentralnervesystemet
Lange assosiasjonsfibre
Lange assosiasjonsfibre forbinder gyri i ulike hjernelapper i den samme hjernehalvdel, f.eks. mellom frontallappen og occipitallappen eller mellom frontallappen og temporallappen. Et eksempel er forbindelsen mellom det motoriske språksenter i frontallappen og det sensoriske språksenter i overgangen temporallappen-parietallappen.
Projeksjonsfibre
Projeksjonsfibrene består av oppad- og nedadstigende aksoner som forbinder cortex cerebri med hjernestammen og medulla spinalis. Karakteristisk for projeksjonsfibrene er at de krysser midtlinjen, enten i hjernestammen eller i medulla spinalis, til motsatt side, før de fortsetter oppover eller nedover i medulla spinalis og danner med et nytt nevron. Høyre cerebrale hemisfære styrer dermed venstre side av kroppen, og venstre hemisfære styrer høyre side. En skade på projeksjonsfibre ved f.eks. et hjerneslag eller en hjernesvulst, vil derfor føre til .
Oppadstigende aksoner formidler ulike typer sensorisk informasjon fra hud, ledd og muskler til sensorisk cortex i parietallappen. Disse banesystemene består av tre sensoriske nevroner som er forbundet med hverandre ved hjelp av synapser. De to viktigste banene er bakstrengssystemet som formidler vibrasjon og leddsans og det spinothalamiske system som formidler stikk, berøring, smerte og temperatur. Mens bakstrengen har første synapse i høyde med hjernestammen og deretter krysser midtlinjen, danner det spinothalamiske system første synapse i medulla spinalis og krysser deretter umiddelbart over midtlinjen. I begge systemene fortsetter det andre nevronet opp til thalamus der det dannes en ny synapse. Fra thalamus fortsetter så det tredje nevronet opp til primær sensorisk hjernebark i parietallappen.
Nedadstigende aksoner formidler motoriske impulser fra motorisk cortex i frontallappen til viljestyrt muskulatur. Den viktigste av disse er pyramidebanen. Pyramidebanen består av to motoriske nevroner, et øvre og et nedre. Etter at det øvre motoriske nevron forlater motorisk cortex, passerer det ned gjennom dypet av hemisfæren, gjennom et lite område som kalles capsula interna. Deretter fortsetter det ned i hjernestammen der det krysser midtlinjen, før det fortsetter nedover i medulla spinalis på motsatt side og danner synapse med det nedre motoriske nevron. Det nedre motoriske nevron fortsetter ut av medulla spinalis til muskelen. Det nedre motoriske nevron inngår også i refleksbuen.
Figur. Oppadstigende (sensoriske) nervebaner til venstre og nedadstigende (motoriske) til høyre.