Framre kretsløp
Arteria carotis interna avgår fra delingen fortil på halsen og går gjennom carotiskanalen i kraniebunnen. Arterien forsyner fremre 2/3 del av cerebrum med oksygenmettet blod, noe som omfatter frontallappen, parietallappen og øvre del av temporallappen. På innsiden av skallebunnen deler arterien seg i 3 grener, , og . Atherosklerose (pulsåreavleiring) er vanlig i carotisdelingen på halsen. En kjent årsak til hjerneinfarkt er en som løsner fra et atherosklerotisk plakk i carotisarterien og følger med blodstrømmen inn i hodet. En slik blodpropp kan sette seg fast i en av de tre forgreningene fra carotisarterien og forårsake infarkter i netthinnen i øyet eller i framre del av cerebrum.
Arteria ophthalmica forsyner netthinnen i øyet. En blodpropp i denne arterien vil medføre plutselig tap av synet på det ene øyet, enten av eller .
Arteria cerebri anterior forsyner medialsiden av frontal- og parietallappen. Dette omfatter kortikale områder som styrer motorikken og sensorikken i bena, genitalområdet, samt det frontale miksjonssenter som har en overordnet styring av vannlatingsfunksjonen. En blodpropp i denne arterien kan gi lammelse og sensoriske forstyrrelser i benet på motsatt side, urininkontinens samt personlighetsforandringer.
Arteria cerebri media er den største av carotisarteriens forgreninger og forsyner mesteparten av frontal- og parietallappen, det vil si de områdene som ligger utover på hjerneoverflaten og omfatter kortikale områder for tunge, svelg, ansikt, arm og hånd. En blodpropp her vil typisk gi lammelse og sensoriske forstyrrelser i ansiktet og armen på motsatt side, ev. også svelg og tungelammelse. Videre kan det føre til kognitive forstyrrelser som afasi og apraksi og neglekt/visuospatielle forstyrrelser.
Figur. CT bilde som viser et etablert infarkt i arteria cerebri medias forsyningsområde på høyre side.