Refleksbuen

Refleksbuen (senerefleks/muskelstrekkerefleks)

En refleks begynner med at en sansecelle blir stimulert og sender nerveimpulser gjennom de sensoriske nevronene. I medulla spinalis er de sensoriske nevronene koblet til motoriske nevroner i synapser. De motoriske nevronene sender nerveimpulsene direkte videre til muskelen uten at signalene går veien om hjernen.

Patellarefleksen er et eksempel på en strekkerefleks. En uvilkårlig sammentrekning av kneets store strekkemuskel kan fremkalles ved et lett slag mot kneskjellbåndet. Ved slaget strekkes sanselegemer i muskelen, og deres impulser til ryggmargen utløser bevegelsesimpulser som får muskelen til å trekke seg sammen.

Det øvre motoriske nevron har også som en viktig oppgave å regulere aktiviteten i refleksbuen. Ved en skade i pyramidebanen mellom cortex cerebri og medulla spinalis, f.eks. som følge av et hjerneslag eller hjernesvulst, vil hemmingen av refleksbuen opphøre og refleksutslaget vil forsterkes, noe vi betegner som hyperrefleksi. Økt aktivitet i refleksbuen fører også til unormalt høy muskeltonus, noe vi omtaler som spastisitet. Musklene blir spendte, stramme og harde, og det blir umulig å utføre jevne, fine og nøyaktige bevegelser.

Figur. Refleksbuen fremstilt skjematisk. Ved et lett slag mot senen strekkes sanselegemer i muskelen. Impulser fra sanselegemet passerer via det sensoriske nevron (rød linje) gjennom ryggmargens bakhorn før det danner synapse med det motoriske nevron (gul linje) i ryggmargens forhorn, som gir bevegelsesimpulser til strekkemuskelens fibre.